De markedsliberalistiske teoriene (utviklet fra slutten av 1700-tallet) setter flere forutsetninger for hva som kan kalles frihandel og ikke. Her er fem av dem og en kort analyse av hva som er galt med teoriene:
- Alle varer skal være standardiserte.
- Staten blander seg ikke inn i markedet.
- Det er full informasjon i markedet.
- Alle aktører har ubetydelige markedsandeler.
- Alle aktører er økonomisk rasjonelle.
Her har vi et par store problemer. Blant annet er det slik at det er mer økonomisk rasjonelt å pordusere i store mengder. Dermed blir det ønskelig å øke produksjonen og dette vil etter en stund gå på bekostning av kravet om ubetydelige markedsandeler. Dette kravet kan etterfølges dersom staten legger føringer for markedet (f. eks konkurransetilsynet), men det bryter jo med et annet krav.
I tillegg til dette er det også slik at markedet er alt for stort til at flertallet av aktørene kan ha oversikt over pris og kvalitet i hele markedet. Og de aller fleste er ikke økonomisk rasjonelle. Flertallet av forbrukerne tar andre hensyn enn bare økonomiske. For eksempel etiske hensyn eller hensyn som følge av at en er vant til å kjøpe en type vare.
Derimot er kravet om at alle varer skal være standardiserte en god ting. Det er et problem at for eksempel Microsoft sine programmer ikke alltid kan brukes sammen med Apple, eller Linux, eller at en ikke får åpnet Open Office-dokumenter i Microsoft Office.
2 kommentarer:
Men er ikke standardisert et ord som kan dekke mye mer? Dette veit du sikkert mer om enn meg, men det hadde vært kult om du kunne skrape litt på det ordet... hva slags positive ting det kan føre med seg har du jo nevnt, men finnes det negative?
Også hei, og takk for sist. :o)
Hei.
Takk for inspillet du har et godt poeng. De positive sidene jeg nevnte kan tross alt eksistere i programmer som ikke er helt standardiserte. En kan tenke seg at alle varer av samme type - f. eks PC-programmer - skal kunne brukes sammen, men at forskjellige typer word hadde visse forskjeller - antall språk, fonter o.l. - dessuten kan de fleste gensere brukes sammen med de fleste bukser - dersom en ser bort fra moter - uten problemer, selv om de har foskjellige farger, tykkelse og stoff.
En negativ side ved standardisering er jo at ting blir kjedelig. Dersom alt er likt blir det lite variasjon og visse trekk ved varer - trekk som ikke selger så godt - vil kunne forsvinne helt ut for at de skal bli like de andre.
Altså, standardisering slik at "alt" kan brukes om hverandre, men ikke slik at det blir likt.
Legg inn en kommentar