De markedsliberalistiske teoriene (utviklet fra slutten av 1700-tallet) setter flere forutsetninger for hva som kan kalles frihandel og ikke. Her er fem av dem og en kort analyse av hva som er galt med teoriene:
- Alle varer skal være standardiserte.
- Staten blander seg ikke inn i markedet.
- Det er full informasjon i markedet.
- Alle aktører har ubetydelige markedsandeler.
- Alle aktører er økonomisk rasjonelle.
Her har vi et par store problemer. Blant annet er det slik at det er mer økonomisk rasjonelt å pordusere i store mengder. Dermed blir det ønskelig å øke produksjonen og dette vil etter en stund gå på bekostning av kravet om ubetydelige markedsandeler. Dette kravet kan etterfølges dersom staten legger føringer for markedet (f. eks konkurransetilsynet), men det bryter jo med et annet krav.
I tillegg til dette er det også slik at markedet er alt for stort til at flertallet av aktørene kan ha oversikt over pris og kvalitet i hele markedet. Og de aller fleste er ikke økonomisk rasjonelle. Flertallet av forbrukerne tar andre hensyn enn bare økonomiske. For eksempel etiske hensyn eller hensyn som følge av at en er vant til å kjøpe en type vare.
Derimot er kravet om at alle varer skal være standardiserte en god ting. Det er et problem at for eksempel Microsoft sine programmer ikke alltid kan brukes sammen med Apple, eller Linux, eller at en ikke får åpnet Open Office-dokumenter i Microsoft Office.
